Viser ny studie fra FHI at covid-vaksinasjon reduserer dødelighet?

Mange, inkludert meg, har etterspurt data fra FHI som muliggjør sammenligning mellom covid-vaksinasjonsstatus og dødelighet. De har vendt tommelen ned, men har nå selv publisert en preprint som analyserer det samme. Gjennomgående viser den lavere dødelighet i gruppen fullvaksinerte (minst tre doser) sammenlignet med uvaksinerte. Å konkludere at vaksinasjon reduserer dødelighet er imidlertid prematurt, og jeg forklarer hvorfor.

De yngste

Det jeg finner mest slående med studien er at dødeligheten for 2021-2023 i aldersgruppen 18-44 år blant fullvaksinerte var 30% lavere enn hos uvaksinerte. Forskjellen er betydelig, og jeg finner det vanskelig at vaksinen kan være en forklaring siden svært få har dødd av covid i den aldersgruppen. FHIs dødsårsaksregister viser ingen data for covid-dødsfall i årene 2021-2023 for aldersgruppene 1-29 og 30-49 år, og som av anonymitetshensyn innebærer at få har dødd. En annen FHI-rapport forteller imidlertid at tallet var tre for aldergruppen 1-39 år i 2023, som er forsvinnende lavt sammenlignet med totalt 958 dødsfall.

Hvis da covid-dødsfall ikke kan si noe for ulikheten i dødelighet blant unge, hva er da forklaringen? Svaret tror jeg ligger i kunnskap vi har fra England hvor UK Office for National Statistics forteller at andelen uvaksinerte «were higher for Black Caribbean, Black African and White Other ethnic groups. Rates were also higher for those living in deprived areas, who have never worked or are long-term unemployed, [or] who are limited a lot by a disability...». Sitatet indikerer at en høy andel uvaksinerte tenderer å ha lav sosioøkonomisk status med lav egenomsorg som påvirker forutsetninger for å ivareta egen helse. Jeg kjenner ikke til data som direkte har avdekket samme forhold i Norge, men har liten grunn til å tro at det er markerte forskjeller.

Grunnen til 30% færre dødsfall i aldergruppen 18-44 år blant vaksinerte kan derfor tilskrives at de i utgangspunktet har relativt gode forutsetninger for å ivareta egen helse sammenlignet med uvaksinerte. Indirekte medgir også FHI dette som alternativ forklaring når de skriver at en «ikke kan utelukke at det er systematiske skjevheter mellom de som velger å ta vaksine sammenlignet med de som ikke tar vaksine. De som velger å ta vaksiner kan være generelt mer bevisst på egen helse enn de som ikke vaksinerer seg, og kan dermed ha ulik risiko for sykdom og død uavhengig av vaksinasjon. … Det er også flere grupper i samfunnet som i mindre grad tar kontakt med helsevesenet for diagnostisering og behandling, og dermed blir ikke deres medisinske risikotilstander registrert.»

Riktignok har studien kontrollert for forhold som tar høyde for ulikheter mellom uvaksinerte og vaksinerte, og kanskje noe overraskende viser den da at hele 58% færre vaksinerte døde sammenlignet med uvaksinerte i aldergruppen 18-44 år. Imidlertid har forskning poengtert at «unless all potential confounding factors are included in an analysis (which is unlikely to be achievable with most real-world data-sets), adding control variables to a model in many circumstances can make estimated effects of the variable(s) of interest to the researcher on the dependent variable less accurate.» Dette tror jeg kan være en forklaring; at inkludering av noen kontrollvariabler, men utelatelse av andre ikke-tilgjengelige eller ukjente, f.eks. hvor «deres medisinske risikotilstander» ikke er registrert, har gjort estimatene mindre korrekte. Her er det også lov å bruke sunn fornuft som tilsier at hvis det er urimelig å anta at vaksinasjon reduserer dødelighet med 30% hos aldersgruppen 18-44 år (jf. diskusjon over), er det enda mer urimelig at den skulle ha redusert den med hele 58%.

De eldste

Blant aldergruppen 65 år og eldre viser studien at 24% færre vaksinerte enn uvaksinerte døde, og tallet var også her 58% når den kontrollerte for forhold som tar høyde for ulikheter mellom gruppene. For denne aldersgruppen har en del dødd av covid, som i utgangspunktet skulle tilsi at tallene kan indikere en beskyttende effekt. Imidlertid viser FHIs dødsårsakregister at kun 2,1% i aldersgruppen 70 år og over døde av covid i 2021, noe som er svært lavt sammenlignet med en angivelige beskyttende effekt på 24 eller 58%. For 2022 og 2023 har ikke FHI oppgitt tall for aldersgruppen over 70 år, men tallet var 6,2% for alle aldre i 2022, som også er relativt lavt og langt ifra FHIs estimater om mulig beskyttende vaksineeffekt (for 2023 er ingen tall om covid-dødsfall oppgitt).

Covid-vaksinen en «indirekte» beskyttelse eller kan motsatt øke dødelighet?

Til tross for at covid-vaksinen neppe har hatt en særlig direkte beskyttende effekt på dødsfall spesielt hos unge, kan en imidlertid ikke utelukke en indirekte effekt. F.eks. at den har beskyttet mot lang-covid eller andre sykdommer relatert til covid som senere kan ha resultert i dødsfall. Dette er et stort lerret å bleke, og i stedet for å diskutere det i detalj her, refererer jeg til andre innlegg hvor jeg har forklart at det er mer sannsynlig å anta det motsatte; at vaksinerte er mer utsatte for dødsfall enn uvaksinerte, og at dette kan være en forklaring på bl.a. svært høy overdødelighet hos unge. Uttalelsen kan virke kontraintuitiv siden tross alt flere uvaksinerte enn vaksinerte dør, men data fra England viser en kraftig reduksjon i dødsfall blant uvaksinerte mens raten blant vaksinerte er relativt høy og korrelerer sterkt med overdødelighet der. Dette vil jeg skrive mer om i en senere post.

Et avsluttende varsko om andre studier

Åpenbart usannsynlig empiri som jeg har kommentert her bør være et varsku når en leser andre studier. Det tydeliggjør at forskningsfunn generelt bør tillegges sunn skepsis, selv når empirien ikke er åpenbart usannsynlig, noe jeg har tidligere har kommentert bl.a. i forhold til studier om lang-covid og myokarditt.