Covid-vaksinasjon, myokarditt, sykdom og død

Flere studier viser økt forekomst av myokarditt, hjertemuskelbetennelse, etter covid-vaksinasjon, særlig hos unge menn. Hva er framtiden for de rammede?

I 2006 påpekte hjertemedisiner Jan Erik Nordrehaug at «myokarditt er en alvorlig tilstand» med 50-60 prosent dødelighet «etter fem år.» Sammen med andre hjertelidelser er tilstanden blant de «hyppigste årsakene til plutselig død hos unge tilsynelatende friske mennesker».

Er framtidsutsiktene for myokardittrammede bedret siden 2006? Dessverre. Kim og kolleger  viser at dødeligheten øker lineært siden påvisning og når rundt 40 prosent etter 14 år (skjermdump fra Figur 3 i artikkelen nedenfor). «Even in young adult patients with non-complicated phenotypes, excess mortality remained higher compared to the general population» som i norsk språkdrakt betyr at også ellers friske unge rammede hadde økt dødelighet. Selv om tilstanden kan gå over vil mange leve med usikkerhet, redusert helse og livskvalitet samt redusert reservekapasitet i hjertemuskulaturen for alderdommen. Langtidsutsiktene er mao. ikke positive.    

Covid-vaksinasjon og myokarditt

Både før og under første pandemiåret med covid-19 skrev norsk presse lite om myokarditt (Retriever-skjermdump nedenfor med søkeordet «myokarditt»). Fra april 2021, parallelt med utrulling av covid-vaksinen til yngre aldersgrupper, skjedde det imidlertid en eksplosjonsartet økning hvor mange innlegg mistenker myokarditt som mulig bivirkning. 29. april skrev f.eks. NTB at «EUs legemiddelbyrå (EMA) har opprettet gransking av om Pfizer- og Moderna-vaksinene kan gi betennelse i hjertemuskler», og 27. mai rapporterte de «om 17 tilfeller av betennelse i hjerteposen (perikarditt) og fire tilfeller av betennelse i hjertemuskelen (myokarditt) etter vaksinering». Riktignok presiserte sistnevnte innlegg at det ikke er «avklart om disse tilfellene kan knyttes til vaksinering», men i fall mistanke om at covid-infeksjon kan føre til myokarditt så har en israelsk studie, gjennomført før vaksinasjonen startet, avvist dette. I tråd med EMAs bekymring har derimot flere andre studier særlig hos unge vist en klar sammenheng mellom covid-vaksinasjon og myokarditt, og en japansk studie fant at sannsynligheten var ca. 41 ganger høyere for myokarditt eller perikarditt blant tenåringsgutter med andre dose Spikevax (tallene var lavere, men signifikante, for andre grupper). 

Anbefalt for barn tross uttalt mistanke om myokarditt

Til tross for at det da allerede i slutten av april 2021 var mistanke om at covid-vaksinasjon, spesielt hos unge, kunne føre til myokarditt, forhindret ikke dette EMA en måned senere å anbefale vaksinasjon ned til 12 år. Selv med en i praksis fraværende dødelighet på 0,0003 prosent fra null til 19 år, og hvor Pfizer ikke engang hadde testet om vaksinen beskyttet mot å smitte andre, var angivelig immunrespons mot covid EMAs argumentasjon. Det som imidlertid er mest forstemmende med anbefalingen er at EMA åpent innrømmet myokarditt som en mulig bivirkning.   

Mild myokarditt?

Fagfolk har indikert at covid-vaksinen i overveiende grad forårsaker såkalt mild myokarditt med rask bedring, men avviker den fra tilfeller beskrevet før pandemien? Personlig mener jeg at «the jury is still out». PubMed inneholder for tiden to publikasjoner med søkeordene «mild myocarditis», «covid», «vaccine» og 168 hvor «mild» og «myocarditis» er adskilt. Flere vil nok komme etter hvert, men enn så lenge vet vi av naturlige årsaker lite om dødelighet og andre alvorlige helsekonsekvenser på sikt av vaksineindusert myokarditt.  

Myokarditt, men angrer ikke vaksinevalget

15. september 2021 skrev NRK om 20 år gamle Theodor Huseby Grønnerød som to dager etter andre covid-vaksine ble akuttinnlagt for myokarditt. «Det gjorde så vondt at jeg spydde kjempe mye», forteller han. Grønnerød er innforstått med at «hjertet er veldig skjørt og man har jo bare ett», men tross dette angrer han ikke på vaksinevalget. Årsaken kan være at Grønnerød av helsepersonell fikk «beskjed om at dette kom til å gå fint». La oss håpe det, og at han pådro seg en såkalt mild myokarditt med forhåpentligvis bedre prognose enn tilstander som ikke er vaksineindusert. Men, i lys av manglende kunnskap om langtidsutsikter, hvor sikre kan vi være?

Beskytter covid-vaksinasjon mot lang-covid?

Selv om Grønnerud har pådratt seg en medisinsk tilstand med usikker prognose, kan et rasjonelt argument for vaksinevalget imidlertid være en mulig beskyttelse mot lang-covid. Nylig publisert norsk forskning indikerer det, men siden analysene ble avsluttet ved utgangen av 2021 vil jeg ikke akkurat påstå at fokuset var «lang» lang-covid (studien har også andre svakheter som jeg har diskutert her). En annen svensk studie hevdet også at covid-vaksinasjon beskyttet mot lang-covid, men har underkommunisert at signifikant flest vaksinerte døde under forløpet.

Økt dødelighet blant unge etter covid-vaksinasjon

I tråd med den svenske studien har nylig fagfellevurdert forskning vist at covid-vaksinasjon førte til signifikant økt dødelighet blant unge i England i 10 av11 uker etter covid-vaksinasjon sammenlignet med første uke. I tre av ukene var dødeligheten minst doblet (graf fra artikkelen nedenfor oversatt til norsk). Siden samme grupper unge er studert over tid kan årsaken til økt dødelighet neppe tilskrives andre forhold enn covid-vaksinasjon. En annen studie av Nafilyan og kolleger hevder derimot å ikke finne en slik sammenheng, men siden de påviste signifikant «fewer deaths between the first and 24th week after vaccination than later … [it] disturbingly indicates increased long-term mortality (later than 24 weeks)». Studien til Nafilyan og kolleger indikerer mao. økt langtidsdødelighet blant unge som følge av covid-vaksinasjon.   

Nær 60 prosent sykdomsrelatert norsk overdødelighet blant barn og unge

Parallelt med forskning som viser økt dødelighet blant unge i kjølvannet av covid-vaksinering, viser en rapport fra Folkehelseinstituttet at sykdomsrelatert overdødelighet blant norske barn og unge i 2023 var nesten 60 prosent (tall i tabell under utregnet fra observert og forventet alders- og befolkningsjustert dødsrater mellom 1-39 år, s. 59, hvor stjerner markerer signifikant avvik med 95 prosent konfidensintervall). Jeg har ikke forutsetning for å vite hvor stor andel av tallene som kan være spesifikt vaksinerelatert, men «Alle andre sykdommer» inkluderer den kategorien med en overdødelighet på 62,1 prosent.

Covid-vaksinasjon som forklaring?

Siden forskning har vist at covid-vaksinasjon forårsaker ulike bivirkninger, finner jeg det videre ikke urimelig at den også er relatert generell dødelighet tilskrevet flere årsaker. Utgangspunktet for antagelsen er å benytte eliminasjonsmetoden gjennom ulike spørsmål:

Hvis overdødelighet blant barn og unge ikke er vaksinerelatert, hva er da forklaringen? Forsinket utredning og behandling i kjølvannet av selve pandemien? Kanskje, men det ville da være naturlig å forvente høy overdødelighet i øvrige aldersgrupper, hvilket ikke er tilfellet (s. 21 i rapporten).

Lang-covid? Kanskje, men hvorfor skulle da tilstanden være mindre dødelig blant eldre enn yngre, mens den direkte dødeligheten av covid-infeksjon var motsatt? Dessuten har forskning vist at lang-covid er mest utbredt blant komorbide, og her er eldre i flertall. Igjen skulle vi da forvente relativt høy overdødelighet blant eldre hvis det var lang-covid-relatert, mens det motsatte altså er tilfellet.

Naturlig svingning siden dødeligheten blant barn og unge i mange år har hatt en nedadgående trend? Kanskje, men det ville da være naturlig å observere en utflating og moderat økning, og ikke den sterkt signifikante veksten vi har sett.  

Overdødelighet relatert til ulykker og selvmord

2023 viste også en overdødelighet på 37,4 prosent i kategorien «Ytre årsaker» som inkluderer ulykker, selvmord og drap. Om ikke signifikant er tallet høyt, og en forklaring kan være selvmord som en langtidskonsekvens av samfunnsnedstengning under pandemien. Komplementære forklaringer kan være post-pandemi fatigue, hjernetåke, konsentrasjonsproblemer og annet som kan øke sannsynligheten for ulykke, selvmord og kanskje til og med drap. Om dette er pga. lang-covid eller covid-vaksine er usikkert, men igjen presiserer jeg at flest komorbide har lang-covid hvor eldre er i flertall. En siste forklaring kan være tilfeldige svingning siden økningen ikke var signifikant.

Overdødelighet relatert til vaksineindusert myokarditt?

Kan 2023 overdødeligheten av sykdommer jeg har diskutert delvis relateres til vaksineindusert myokarditt? I utgangspunktet er ikke sannsynligheten særlig stor siden overdødelighetsraten for hjerte-kar-sykdommer var relativt lav og ikke-signifikant. Når det er sagt er det imidlertid ulike forhold en bør betrakte. Ett er at dødeligheten relatert til myokarditt er lav de første årene etter påvisning, men stiger lineært til omtrent 40 prosent etter ca. 14 år. Siden mange unge ble vaksinert i 2021 er det derfor, i tråd med tidligere diskusjon, for tidlig å fastslå dødelighet på sikt. La oss imidlertid håpe de rammede ikke blir en del av den triste statistikken over og i overveiende grad har såkalt mild myokarditt med gode prognoser.    

Kan 100 prosent overdødelighet pga. høyt blodtrykk relateres til myokarditt?

Et annet forhold som gjør at jeg ikke utelukker en sammenheng med vaksineindusert myokarditt er at overdødeligheten pga. høyt blodtrykk har vært ca. 100 prosent de tre siste årene for alle aldersgrupper (graf fra Folkehelseinstituttet, s. 33). Litteraturen forteller at «myocarditis is a major cause of cardiac deterioration in patients with HHD [hypertensive heart disease]». Jeg håper derfor at en mulig sammenheng mellom vaksineindusert myokarditt og dødsfall relatert til høyt blodtrykk undersøkes nærmere. Et tilgrenset forhold er at overdødeligheten også er høy for kategorien «Annen iskemisk hjertesykdom». Kan en utelukke at det ikke er relatert til myokarditt? Folkehelseinstituttet argumenterer at de høye forekomstene kan være pga. innføring av elektronisk dødsmelding. Imidlertid bør det også påpekes at økningene har skjedd parallelt med utrulling av covid-vaksinasjon fra begynnelsen av 2021, og en evt. sammenheng med dødelighet av høyt blodtrykk og annen iskemisk hjertesykdom bør derfor ikke utelukkes, etter min mening.      

Oppsummering

Vi har nå temmelig sikker kunnskap om at covid-vaksinasjon øker sannsynligheten for myokarditt, særlig hos unge. Vi vet også at myokarditt over tid har høy dødelighet, selv hos ellers friske mennesker, og at den når ca. 40 prosent etter 14 år. Det har vært hevdet at vaksine-indusert myokarditt i overveiende grad er såkalt «mild» med gode prognoser. Siden unge ble vaksinert ganske nylig, vet vi imidlertid lite om langtidsprognoser. Jeg mistenker likevel at siste tre års dobling i dødsfall grunnet høyt blodtrykk ikke kan utelukkes som en konsekvens av økt myokarditt i befolkingen. Hvis det stemmer er jeg bekymret for at langtidsutsiktene for unge myokardittrammede heller ikke er spesielt gode. La oss håpe min bekymring er ubegrunnet.