Seks uker etter vi ba om data publiserte FHI en studie med identisk problemstilling som vår

I november sendte en gruppe bekymrede borgere, leger, forskere, advokater, med flere et åpent brev til FHI med «med forespørsel om data» «som kan klargjøre dødsfall relatert til Covid-19 vaksinasjon.» Med mer enn 3000 som gjennom sin underskrift støttet innholdet, samt oppmerksomhet i alternative- og sosiale medier, hadde jeg en betinget optimisme om utfallet, men nei. Nedenfor kan dere lese FHIs usignerte svar som vi mottok etter purring, og et presiserende svar signert FHI-direktør Preben Aavitsland etter oppslag i Nettavisen.

Juridisk har FHI sannsynligvis sitt på det tørre når de svarer at det i praksis er umulig for uavhengige forskere uten økonomiske ressurser – dvs. at en ikke er tilknyttet etablerte miljøer finansiert gjennom offentlige eller private midler – å få tilgang til data. Hadde FHI ønsket, kunne de imidlertid lett kommet oss i møte, f.eks. ved å inkludere en eller flere i pågående prosjekter – f.eks. ett jeg skal kommentere nedenfor – selvsagt med nødvendige taushetserklæringer hvor data er på trygg server med nitidige innloggingsprosedyrer. Dette har jeg selv erfart hvor nye forskere er blitt lagt til allerede eksiterende prosjekt og gitt tilgang til sensitive registerdata om enkeltpersoner.

Fra vi sendte brevet gikk det ikke mer enn knappe seks uker før FHI selv publiserte en «preprint» med identisk problemstilling vi stilet dem. Fem-seks uker er omtrent tiden et forskerteam med datatilgang trenger for å utarbeide og publisere en preprint – det er første gang jeg ser FHI gjøre det – mens publikasjon etter fagfellevurdering kan ta måneder, gjerne mer. Konklusjonen fra preprinten – formidlet gjennom konsernmedier som mikrofonstativ – var at «vaccinated individuals had a lower rate of all-cause death during 2021-2023 in Norway». Nemlig.

Svakheter ved studien er beskrevet av FHI, men jeg har ikke sett at disse er kommunisert av konsernmediene. Og svakhetene er formidable, noe også andre og jeg har påpekt. Den kanskje mest konkrete kritikken er hvor jeg skriver «at vaksinerte og uvaksinerte i utgangspunktet har svært ulik helseprofil, kjent fra England, og som gjør direkte sammenligninger problematiske. Videre forteller tallene [i preprinten] at inkludering av kontrollvariabler kan gjøre resultater mer, ikke mindre, upålitelige, noe som også er kjent. Tallene burde derfor være en tankevekker når en forholder seg til mye av forskningslitteraturen om koronavaksinasjon.» Til slutt påpeker jeg at preprinten viser «en relativ økning i dødelighet blant fullvaksinerte unge på 13% fra 2022 til 2023. For den eldste aldergruppen, hvor populasjonene av fullvaksinerte og uvaksinerte de to årene var mer stabile og derfor mer sammenlignbare, var økningen 41%.»

Jeg mener derfor at konklusjonen fra preprinten er motsatt av hva som har festet seg ved FHIs bevisste eller ubevisste påvirkning gjennom konsernmediene. På snodig vis har vaksineforsker Gunnveig Grødeland i Nettavisen kritisert meg for den siste uttalelsen uten at jeg skjønner hva hun prøver å si, og jeg er heller ikke så sikker på om hun skjønner det selv.

Det er flott at FHI kommer på banen med langtidsstudier av koronavaksinasjon og dødelighet – noe sparket dem i gang – men vil fortsatt gå solo uten å slippe uavhengige forskere til med nye og kanskje bedre vinklinger. For å bevare allmenn legitimitet håper jeg imidlertid de kommer på andre tanker. Sender FHI en invitasjon, avviser jeg den ikke.

Usignert svarbrev fra FHI, datert 21. november 2024

Hei,

Takk for din henvendelse.

Vi merker oss at du har søkt om innsyn etter offentleglova § 9, ikke om tilgjengeliggjøring av statistikk eller personidentifiserbare opplysninger fra helseregistrene som FHI er dataansvarlig for, etter henholdsvis helseregisterloven § 19 og § 19 a.

Vi presiserer at formålet med de to lovene ikke er det samme. Mens offentleglova skal "leggje til rette for at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå ålmenta", skal helseregisterloven "legge til rette for innsamling og annen behandling av helseopplysninger for å fremme helse, forebygge sykdom og skade og gi bedre helse- og omsorgstjenester". Med andre ord er det helseregisterloven som regulerer behandling av helseopplysninger fra bl.a. de lovbestemte helseregistre Dødsårsaksregister og Nasjonalt vaksinasjonsregister (som vi forstår vil være aktuelle for dere) til statistikk, forskning, beredskap, osv.

Vi presiserer også at offentleglova § 9 forutsetter at FHI kan gjøre sammenstillingene på enkle fremgangsmåter. Dette vil FHI måtte vurdere nærmere.

Videre er det kun opplysninger som ikke er underlagt taushetsplikten som det kan gis innsyn i etter offentleglova. Siden opplysninger som er registrert i helseregistrene er å anse som helseopplysninger som er underlagt taushetsplikt, vil FHI ikke kunne gi dere tilgang til opplysninger som gjør enkelte pasienter identifiserbare/gjenkjennbare.

Ut ifra deres brev er det vanskelig for oss å forstå om dere har behov for statistikk, som per definisjon må være anonym (det vil si opplysninger som ikke vil være mulig, verken direkte eller indirekte, å spore tilbake til enkelte personer) eller personidentifiserbare opplysninger (enten indirekte eller direkte personidentifiserbart). Selv om dere "ber om at FHI oversender statistikk som kan klargjøre dødsfall relatert til Covid-19 vaksinasjon", ber dere også samtidig om "avidentifiserte rådata med spesifikasjoner på personnivå" som er "fødselsår, kjønn, type Covid-19 vaksine, dato vaksinasjon for hver dose og type (for de som er vaksinert med en eller flere doser), dato evt. dødsfall og dato evt. andre bortfall (eksempel flytting fra Norge)". En kombinasjon av disse opplysningene vil muligens kunne være identifiserbar for enkelte personer, det vil si ikke være anonym. Dette betyr at FHI vil måtte unnta en del informasjon etter offentleglova § 13. For ordens skyld presiserer vi at samme prinsipp om anonymitet vil gjelde ved forespørsel om statistikk etter helseregisterloven § 19, som FHI v/ Helsedataservice behandler.

Et alternativ vil kunne være å søke FHI v/ Helsedataservice om tilgjengeliggjøring av personidentifiserbare opplysninger etter helseregisterloven § 19 a, dersom behovet deres ikke kan oppfylles med anonym statistikk, se Helsedata.no - for forskning, helseanalyse, kvalitetsarbeid i helsetjenestene. En slik tilgang forutsetter imidlertid at dere oppfyller en rekke vilkår.

Vi ber om en tilbakemelding på om dere fortsatt mener innsynsbegjæringen etter offentleglova § 9 er aktuell og dekkende for deres behov eller om dere vil rette deres forespørsel til Helsedataservice for tilgjengeliggjøring av statistikk eller helseopplysninger.

Mvh,

Folkehelseinstituttet

Postadresse: Postboks 222 Skøyen, 0213 Oslo

Besøksadresse: Lovisenberggata 8

www.fhi.no

Svarbrev fra Preben Aavitsland, datert 6. februar 2025

Svaret mitt til Nettavisen er et kondensat av svaret vi ga dere i brev av 21. november 2024 (vedlagt):

Dere må avgjøre om hvilket personidentifikasjonsnivå dere trenger:

· Er det nok med anonyme data, følger dere denne framgangsmåten: https://helsedata.no/no/soknadsveiledning-oversikt/sok-om-anonyme-data/

· Trenger dere personidentifiserbare data, følger dere denne framgangsmåten: https://helsedata.no/no/soknadsveiledning-oversikt/personidentifiserbare-opplysninger/

I veiledningene over er det spesifisert hvilken dokumentasjon som må inkluderes i søknaden.

Framgangsmåten her er den samme som alle forskere, også forskere ved FHI, må følge dersom de ønsker helsedata til forskning. Formålet er å sikre at relevant lovverk om etiske forhold og personvernmessige forhold overholdes.

Støtte til søknadsprosessen kan dere få her: https://helsedata.no/no/kontakt-oss/

Vennlig hilsen
Preben Aavitsland
Fungerende områdedirektør, professor

Områdeledelsen for smittevern
Folkehelseinstituttet
Postboks 222 Skøyen, 0213 Oslo