USA hadde nær 70000 færre fødsler i 2023 pga. COVID-vaksinen – hva med Norge?

Jeg har tidligere vist at USA hadde nær 300000 flere dødsfall i 2022 og 2023 pga. COVID-vaksinen. Nå har jeg også avdekket at den motsvarende førte til nær 70000 færre fødsler i 2023.

Tallene, analyser av vaksinasjons- og fødselsdata fra 566 amerikanske fylker (counties) med nær 260 millioner innbyggere, er ikke bare robuste og signifikante, men årsakssammenhengen er også klarlagt ved å benytte anerkjente metoder som kontrollerer for alternative forklaringer (se Note nederst).

Ikke bare USA har opplevd færre fødsler pga. COVID-vaksinen. En fagfellevurdert studie i et PubMed-indeksert tidsskrift viser at COVID-vaksinerte tsjekkiske kvinner var signifikant mindre fruktbare enn sine uvaksinerte medsøstre.

Norge

Hva med Norge? Siden to ulike studier med data fra to ulike land med ulike metodiske tilnærminger kommer til samme konklusjon, er det ikke urimelig å anta at COVID-vaksinen generelt har redusert kvinners fruktbarhet, inkludert i Norge. Spesielt hadde Norge få fødsler i 2022 og 2023, de laveste tallene som er målt, folketallet tatt i betraktning, men det var heldigvis en liten økning i 2024.

De amerikanske dataene jeg har analysert, viser ikke nødvendigvis at all reduksjon i fruktbarhet kan tilskrives COVID-vaksinen – på samme måte som heller ikke all økning i dødelighet kan tilskrives den – men det bør bekymre at fødselsratene i Norge etter utrullingen har vært på et bunnpunkt. At den var moderat opp i 2024, kan imidlertid indikere at redusert fruktbarhet i kjølvannet av COVID-vaksinen har vært et forbigående fenomen. La oss i alle fall håpe det.

«Blødde i ett år»

Jeg kjenner ingen som har et sikkert svar på hvorfor COVID-vaksinen har medført redusert fruktbarhet, men det er godt kjent at den har gitt økte blødningsforstyrrelser hos kvinner. Hva var erstatningen til de som ble rammet? 2500 kroner fikk Ida Austgulen (32) som «blødde i ett år».

Er det ingen kvinner og menn der ute som er steik forbanna?

I tillegg er det påvist mRNA fra vaksinen i morsmelk. At det derfor ikke kan utelukkes påvirkning av kvinners reproduksjonsorganer, trenger man neppe medisinsk embetseksamen for å anta. Om COVID-vaksinen kan ha påvirket menns forplantningsevne, har jeg ikke forutsetninger for å si noe sikkert om.

En sprøyte som desimerer befolkningen i begge ender

COVID-vaksinen desimerer befolkningen i begge ender; færre fødsler, flere dødsfall. Normalt er jeg ikke blant de konspiratoriske som tror at ting er gjort med onde hensikter, men at tanken har meldt seg, må jeg innrømme. Det er imidlertid på ingen måte slik at knapt noen COVID-vaksinerte kvinner blir gravide, og at døde, inkludert unge, ligger gatelangs. Hadde det vært tilfellet, ville ugjerningen vært for åpenbar.

FHI anbefalte inntil nylig COVID-vaksinasjon for alle gravide

Fram til i høst anbefalte FHI COVID-vaksinasjon til alle gravide. De har nylig snudd, og per i dag anbefales den kun til gravide med «tilleggsrisiko». Den offisielle forklaringen er at det nå «er lav sykdomsbyrde av covid-19 hos gravide i 2. og 3. trimester». Om den offisielle forklaringen også er den substansielle årsaken til at de har snudd, vet jeg ikke, men uansett er det prisverdig at skritt, om enn små, blir tatt i riktig retning. For noen kan det imidlertid være for seint.

Først publisert hos iNyheter.

Note

I analysene måler jeg først hvert fylkes antall fødsler i forhold til dets innbyggertall i 2023 (1), som CDC har rapportert data fra. Deretter måler jeg hvert fylkes antall fødsler i 2018+2019 i forhold til dets innbyggertall i 2018+2019 (2), dvs. pre-COVID-data. Som endelig effektmål eller effektvariabel dividerer jeg (1) på (2), som gir et mål på endring i hvert fylkes antall fødsler per innbygger post-COVID sammenlignet med pre-COVID. Dvs., hvis man argumenterer for at forklaringen ikke skyldes COVID-vaksinen, men kulturelle, sosioøkonomiske forhold eller demografiske endringer, som endringer i alderssammensetning, så har de i så fall oppstått ulikt i ulike fylker fra 2018-2019 fram til 2023. Dette er lite trolig siden de er ganske stabile innenfor et såpass kort tidsrom. Ulike pandemitiltak i ulike fylker kan imidlertid ha påvirket fødselstallene, noe jeg kontrollerer for i 2023-analysene ved å legge inn det vi kaller «lagged» effektvariabler for 2020, 2021 og 2022. Dvs. spesifikke fylkesvise forhold i disse tre årene som kan ha påvirket endringen i fødselstall fra tiden før COVID, for eksempel ulike pandemitiltak eller teoretisk sett endringer i sosioøkonomiske eller demografiske forhold. Disse holdes konstant, jeg kansellerer ut effekten de måtte ha, i analysene for 2023. Slik sett er jeg i stand til å så godt det lar seg gjøre isolere den genuine effekten av vaksinen på endring i fødsler per innbygger i 2023. Jeg forklarer dette i Note 3 med relevante referanser. For å kunne gjøre kausalitetsbetraktninger må en fastslå signifikant sammenheng, tidsasymmetri, dvs. vaksinasjonsgrad er målt i tid før mål på fødsler, og håndtere eventuelle alternative forklaringer. Disse tre kriteriene er oppfylt i analysen jeg har referert til.