Min uttalelse om at unge som avsto koronavaksinen tok det beste valget, står seg
FHIs Preben Aavitsland og vaksineforsker Gunnveig Grødeland kritiserte uttalelsen, til tross for at sistnevnte tidligere hadde frarådet koronavaksinering av de minste: «De aller, aller fleste barn bør ikke ta [korona]vaksinen», fortalte Grødeland til NRK for en tid tilbake. «De har ikke behov for det», sier hun, og påpeker i et annet intervju at flere yngre enn eldre er utsatt for myo- og perikarditt som kjente bivirkninger.
Hvorfor Grødeland snudde, vet jeg ikke, men det er uansett viktigere enn noen gang å poengtere at unge som avsto koronavaksinen tok det beste valget.
En grunn er at den påviste sammenhengen mellom koronavaksinering og myokarditt, som Grødeland riktig påpeker, er svært dødelig og ofte rammer unge menn (se graf over med referanse her). Koronavaksinen, ikke COVID-viruset i seg selv, forklarer derfor økningen i myokarditt, som også reflekteres i over 20% økt bruk av hjertemedisin blant unge fra 2021.
En relatert grunn til at uttalelsen står seg er nylig fagfellevurdert forskning som viste 37% overdødelighet blant barn og unge i Norge i 2024, og 7% i totalbefolkningen. Lang-COVID, hevder forskerne bak studien, uten snev av empirisk belegg for uttalelsen. Jeg vet imidlertid hvorfor. Dessverre.
Man skal selvsagt være forsiktig med å relatere uventede dødsfall blant unge en leser om i pressen til koronavaksinen, men i lys av det statistiske bakgrunnsmaterialet, har jeg forståelse for at tanken melder seg hos noen, inkludert undertegnede.
Et moralsk og svært praktisk problem som jeg kjenner på: I hvilken grad skal jeg overbevise mine medmennesker om at det de fikk i seg er skadelig? Problemet oppstår når en tar inn over seg overbevisningen kraft (placebo/nocebo). Jeg har derfor blitt forsiktigere med å dele mine innsikter med vaksinerte. Og likevel må vi gjøre det vi kan for at dette ikke gjentar seg ... Det er et dilemma, men kanskje er det slik at søken etter sannhet og godhet byr på de aller vanskeligste avveiinger.