Min skepsis mot koronavaksinen er ikke svakt begrunnet

Svar på kritikk fra Arne Høiseth

Kommentar først publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Høiseths kritikk av mitt innlegg, hvor jeg uttrykker skepsis mot koronavaksinasjon, fortjener et tilsvar.

For det første har jeg ikke uttrykt skepsis mot vaksinasjon generelt, men koronavaksinasjonen spesielt. Det burde Høiseths tittel gjenspeile.

For det andre gjør Høiseth et poeng av at jeg siterer egne arbeider, til tross for at det er vanlig. Det første er for øvrig fagfellevurdert i et PubMed og Web of Science indeksert tidsskrift, mens det andre er en «preprint», dvs. enda ikke fagfellevurdert, på linje med Folkehelseinstituttets artikkel jeg også siterer.

Høiseth mener videre at min presentasjon av statistisk materiale er for begrenset til at leseren kan vurdere «betydningsfullhet». Til det kan jeg svare at et kommentarfelt har ordbegrensninger og gir ikke rom for mange detaljer, men arbeidende jeg siterer inneholder opplysninger Høiseth etterspør, f.eks. sannsynlighetsberegninger.

Underlig er det ellers i denne forbindelse å lese Høiseths problematisering av at jeg analyserer et relativt stort datasett ift. statistisk signifikans, men hvor han samtidig etterspør hva jeg mener med begrepet. Hva jeg mener med begrepet signifikans finner han svar på i mine arbeider, bl.a. beregninger av konfidensintervaller. Problematisering av at jeg analyserer et relativt stort datasett vedrørende statistisk signifikans vil jeg forbigå i stillhet.

Uten å være spesifikk kritiserer Høiseth i tillegg mine kausalitetsbetraktninger, men unnlater å ta stilling til urimeligheten jeg påpeker om årsaksforhold i Folkehelseinstituttets preprint. Jeg vil likevel medgi at relativt økt dødelighet blant koronavaksinerte i Norge fra 2022 til 2023, ikke nødvendigvis alene kan henføres bivirkninger. Flere har derfor etterlyst data fra Folkehelseinstituttet med bedre muligheter for kausalitetsbetraktninger, men tilgang for uavhengige forskere er i praksis umulig.

Når det gjelder kausalitetsbetraktninger i egne arbeider, så studerer det første endringer i samme grupper av individer over tid. Med noe metodekjennskap vet en hva det innebærer. Det andre benytter ulike tilnærminger for å belyse kausalitet, noe jeg diskuterer meget detaljert. Skulle Høiseth være uenig i mine tilnærminger eller konklusjon hadde det vært fint om han opplyste hvordan.