Om Olga som vasker på sykehjemmet eller bossmannen Geir får noen kroner ekstra i lønnsposen, så skaper ikke det press i økonomien med økt inflasjon. Syretesten er hva empirien viser. Ikke hva såkalte eksperter sier.
Å ta noe for gitt er å tro at det er sant uten å stille spørsmål ved det. Vi tar gjerne for gitt hva såkalte eksperter sier, f.eks. at lønnsøkninger skaper press i økonomien med påfølgende økt inflasjon. Trusselen kan være et greit ris bak speilet i lønnsforhandlinger hvor arbeidstakere blir fortalt at konsekvensen av gode oppgjør har en høy pris, bokstavelig talt.
Men stemmer det at økte lønninger gir økt inflasjon? En ting er hva ekspertene sier, med henvisning til teori de har lært eller har hørt av seg selv og kolleger så mange ganger at de ikke stiller spørsmål i sitt ekkokammer, men syretesten er hva empirien sier, og den er entydig.
Ved å benytte en metode utviklet av nobelprisvinneren Clive Granger – kalt Granger kausaliet – hvor en kan beregne årsak-virkning i tidseriedata, greide ikke amerikanske økonomer å påvise at kvartalsvise lønnsøkninger i USA førte til økt inflasjon. Derimot fant de det motsatte, at inflasjon førte til lønnsøkninger.
Min kollega og jeg utførte nylig lignende analyser av norske årsdata fra 1955, noen år etter priskontroller ble opphevet, fram til 2022, og heller ikke vi fant at lønnsøkninger førte til økt inflasjon. Ikke engang fant vi at lønnsøkninger under den turbulente perioden med oljekriser fra 1973 og til utover på 80-tallet, hadde noen effekt. (Grafen under viser endringer i inflasjon, CPI, og lønninger. Den inkluderer også data om arbeidsledighet, brukt som en ekstra kontrollvariabel i analysene.)
I tillegg analyserte vi amerikanske månedsdata mellom 2008 og 2020. Konklusjonen var omtrent den samme, bortsett fra at lønnsøkninger førte til positive og negative og pendeleffekter i påfølgende måneder, men hvor totalen var omtrent null.
Hva kan da forklare at lønnsøkninger ikke gir økt inflasjon? Er det ikke naturlig å forvente at lønnsøkninger gir økte kostnader for bedrifter som igjen gir høyere priser? Og fører ikke økte lønninger til høyere etterspørsel som ytterligere gir høyere priser? Dette er fornuftige argumenter, men ved å bare bruke disse glemmer en at økonomien også har en tilbudsside hvor lønnstagere er produsenter av varer og tjenester. Når lønna øker, øker også produksjonen siden flere ønsker å bidra, og de som bidrar blir og stimulert til å yte mer. Da øker også tilbudet av varer og tjenester som bidrar til å presse prisene ned. Disse motstridende forhold ser ut for å nøytralisere hverandre og kan derfor forklare at økte lønninger ikke gir høyere inflasjon.
En skulle tro at interessen var stor i forskningslitteraturen for å studere sammenhengen mellom lønninger og inflasjon – tilsvarende det store fokuset som har vært på sammenhengen mellom inflasjon (opprinnelig lønn) og arbeidsledighet, omtalt som Philips-kurven – men nei. Kan det være at en antar åpenbare årsaksforhold, og at den type forskning derfor er triviell? Eller kan en annen forklaring rett og slett være ønsket om å ha noen bekvemmelige syndebukker, at Olga som vasker på sykehjemmet og bossmannen Geir er medskyldige i elendighetene når prisene går til værs?
Inflasjon er superenkelt. Gå til tabell 10945 hos SSB https://www.ssb.no/statbank/table/10945
Her vil du finne at pengemengden har økt typisk ca 6% i året siden WWII. Siden Covid plandemien har veksten periodevis vært ca 10%.
Prisstigningen = veksten i pengemengden.
dvs om 6% mer penger etterspør de samme varene blir alt 6% dyrere.
For sånn ca 100-120 år siden var betydningen av ordet inflasjon "vekst i pengemengden".
Effekten av inflasjon er prisstigning. Man har siden, Orwelsk, omdefinert ordet inflasjon til å bety prisstigning Så nå er det 2 ord for prisstigning og ingen ord for vekst i pengemengden ( til bruk for oss som ønsker forklare sammenhengen.)
Penger "lages" av bankene når de gir lån. Låntakers konto godskrives, men ingen konto belastes. Derved er det satt mer penger i sirkulasjon. Årsaken til den økte inflasjonen er at covid politikk, ukraina politikk m.v. lånefinansieres. dvs bankene lager pengene som politikerne bruker.
Dette fungerer som en ekstra skatt som betales ved at vi får dårligere råd.
Jeg skulle ønske vi brukte begrepene slik de var ment. Inflasjon er inflatering (oppblåsing) av pengemengden. Prisøkning er følgen av dette. Når vi skal regne lønnsomhet på ulike økonomiske disposisjoner, måler vi nesten alltid mot en beregnet prisstigning, feilaktig kalt "inflasjon". Et bedre alternativ er å måle mot den reelle inflasjonen, altså økning i pengemengden. Da vil en eksempelvis oppdage at fast eiendom knapt har holdt tritt. Om folk flest hadde målt sin disposisjoner mot reell inflasjon snarere enn en kalkulert prisstigning, kunne de tatt klokere valg. Det er derfor nærliggende for meg å anta at denne innsikten ikke skal tilflyte allmennheten.