Lavere dødelighet blant barn og unge er gledelig, men kan vi senke skuldrene?

Kanskje ikke enda

Jeg har nylig påpekt at den aldersstandardisert dødeligheten blant barn og unge 1-39 år falt fra ca. 36,6 per 100000 i 2023, det høyeste tallet siden 2013, til ca. 33 i 2024. En gledelig utvikling, men betyr det at vi kan senke skuldrene? Det beste hadde vært om så var tilfellet, men det er to forhold som gjør at vi fortsatt bør være på vakt.

Det første er det som kalles regresjon mot gjennomsnittet (se Note for mer forklaring). Hvis en i et utvalg med i utgangspunktet relativt få dødsfall ett år opplever høy dødelighet, f.eks. i 2023, kan en forvente lavere i 2024. Grunnen er at tilfeldigheter kan ha ført til mange dødsfall i 2023. Grafen illustrerer dette hvor den viser stor variasjon i et utvalg med relativt få dødsfall sammenlignet med høyere aldersgrupper hvor naturlig nok langt flere dør (tilfeldig variasjon tenderer å bli «visket ut» i store utvalg).

Det andre forholdet er det epidemiologien kaller «mortality deficit» som betyr at en etter perioder med overdødelighet kan oppleve underdødelighet. Grunnen er at mange med svekket helse kan ha dødd i perioden med overdødelighet og at befolkningen derfor tenderer å være friskere i neste.

Uansett innslag av regresjon mot gjennomsnittet eller «mortality deficit», ser vi i grafen at år med markant økning i dødelighet har blitt etterfulgt av lavere. At vi ser det samme i 2024 er derfor som forventet.

Tross variasjoner, forklart over, har trenden i dødsfall blant barn og unge i Norge for det meste vært fallende med en utflating de senere årene. Om vi forventer fortsatt flat eller fallende trend, taler 2024-tallet dog imot dette. Årsaken er at det ligger over trenden og ikke under som forventet pga. regresjon mot gjennomsnittet og «mortality deficit». I tråd med begynnelsen av 2000-tallet, hvor dødeligheten falt etter økning foregående år, kan en imidlertid ikke utelukke at framtiden også ser slik ut, men 2024-tallet har redusert, ikke økt, sannsynligheten for dette.

Note

Det som forklarer regresjon mot gjennomsnittet er en tilfeldig og ikke-tilfeldig komponent. Om en gruppe gjennomfører en test, vil de beste i snitt ha dårligere resultat ved neste test. Grunnen er at noen middels flinke (ikke-tilfeldig komponent) første gang hadde flaks (en tilfeldig komponent) og gjorde det bra. Hvis sjansen for flaks er 10%, er det 90% sannsynlig at de ikke har flaks neste gang, og derved 90% sannsynlig at de presterer middels som trekker snittet ned.