Kovid-vaksinen bidro til markant økning i myokarditt

Kommentar publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Tidsskriftets podkast hevder at kovid-vaksinen «hos noen få» unge kan gi myokarditt, men det er feil. Den gir myokarditt hos mange, og jeg viser det med utgangspunkt i den franske studien podkasten kommenterer, gjennomført blant aldergruppen 12-49 år over tre semestre, våren 2021, høsten 2021 og våren 2022.

Vaksinasjonen begynte i praksis høsten 2021 for gruppen, og hvis vi konservativt antar at raten med minst en dose mellom juli og oktober økte jevnt til 90%, og deretter var konstant, blir det like mange person-år blant vaksinerte og uvaksinerte i de tre semestrene.

Samtidig viser studien at 36,0% flere vaksinerte med minst en dose vs. ikke-vaksinerte fikk myokarditt (Tabell 2), mens økningen direkte relatert til vaksinasjon, dvs. tilfeller registrert innen 30 dager etter injeksjon, var 29,5% (ut ifra samme antagelse om like mange person-år blant vaksinerte og uvaksinerte). Uansett regnemåte er økningen stor i myokarditt blant vaksinerte.

Økning relatert til infeksjon, tilfeller oppstått innen en uke, var kun 7,9%, men trolig lavere siden den kan tilskrives vaksinasjon eller verken vaksinasjon eller infeksjon. Grunnlaget for antakelsen er forskning gjort før vaksinasjon som ikke viser noen sammenheng mellom kovid-infeksjon og myokarditt, samt at differansen mellom 36,0% økning i myokarditt hos vaksinerte vs. 29,5% økning direkte relatert til vaksinasjon indikerer at sistnevnte tall er underrapportert. Dvs., tilfeller relatert til infeksjon kan tilskrives vaksinen.

Kovid-vaksinasjon bidro derfor til minst 78,9% av økningen i myokarditt, i tråd med tall fra Folkehelseregisteret som viser 20,8% økning i bruk av hjertemedisin blant unge etter 2020 og fram til 2024, men ingen økning mellom 2013 og 2020.

Myokarditt har 40% dødelighet de første 14 årene og 50-60% dødelighet «etter fem år». Unge som avsto kovid-vaksinen tok derfor det beste valget, og den franske studien styrker påstanden.