Koronavaksinasjon og kreft: Aavitsland har et poeng, men han bør vite bedre enn å avvise funnene
Det er riktig som Aavitsland påpeker at den nå etter hvert mye omtalte sørkoreanske studien ikke kan påvise økt kreftforekomst pga. koronavaksinasjon, men Kreftforeningen, og oss andre, har likevel grunn til å være bekymret.
Først publisert i Subjekt.
Til Nettavisen uttalte nylig Preben Aavitsland, fungerende direktør ved Folkehelseinstituttet, at studien, som viser høyere forekomst av krefttilfeller blant koronavaksinerte enn uvaksinerte, er «ganske verdiløs».
Aavitslands poeng
Om jeg ikke vil gå like langt i kritikken som Aavitsland, så har han et poeng. Studien viser ikke mer enn den viser; økt forekomst av krefttilfeller blant koronavaksinerte, men det gir ikke noe grunnlag for å hevde en årsakssammenheng. Grunnen er at koronavaskinerte og uvaksinerte i utgangspunktet er svært forskjellige, og som gjør sammenligning krevende.
En god illustrasjon er Folkehelseinstituttets studie som viste 30% færre dødsfall blant unge koronavaksinerte sammenlignet med uvaksinerte, og hele 58% når en forsøkte å justere for ulikheter mellom gruppene. Tallene er dramatiske, men urimelige, siden knapt noen unge i Norge har dødd av kovid.
26% færre trafikkdrepte koronavaksinerte
En annen illustrasjon er en nylig publisert fransk studie som viste 26% færre trafikkdrepte blant koronavaksinerte sammenlignet med uvaksinerte, som i seg selv også illustrerer problemene med den type forskning. Et tredje eksempel er en svensk studie som viste høyere forekomst av lang-kovid blant uvaksinerte, men hvor flest vaksinerte døde.
37% overdødelighet blant unge i Norge
«Utover kontroversen rundt den sørkoreanske studien», avviser videre Nettavisen, med henvisning til internasjonal forskning, at det har vært økt forekomst av kreft i kjølvannet av koronavaksinen, men generell overdødelighet, som blant unge i Norge var 37% i 2024, kan ha maskert antall påviste krefttilfeller. F.eks. vil høy dødsrate av kovid eller andre ikke-kreftrelaterte sykdommer, i seg selv redusere forekomsten, siden en død person ikke kan få kreft. Det ville derfor være naturlig å oppleve en reduksjon i antall tilfeller, noe jeg ikke kan se har skjedd. Tvert imot var den aldersjusterte overdødeligheten av kreft 20.5% blant unge i Norge i 2023, ifølge Folkehelseinstituttets egne tall. Riktignok ikke-signifikant, siden det heldigvis er få unge som dør i utgangspunktet.
Aavitsland om svineinfluensavaksinen: – Katastrofe
«Den mest alvorlige vaksinekatastrofen i moderne tid», uttalte Aavitsland i 2013 som følge av 548 rapporterte alvorlige bivirkninger etter svineinfluensavaksinen. Hvorfor han nå er taus etter over 8500 rapporterte alvorlige bivirkninger fra koronavaksinen, som uansett regnemåte er mange flere enn etter svineinfluensavaksinen, vet jeg ikke.
Forskere: – Folkehelsekrise av historiske dimensjoner
Det jeg imidlertid vet, er at kunnskapen om mange alvorlige bivirkninger etter koronavaksinen og vedvarende høy overdødelighet, må tas på alvor. Lite tyder på at Aavitsland gjør det, men jeg er derfor desto mer glad for at Kreftforeningen ikke avfeier hypotesen om mulig økt kreftfare etter koronavaksinasjon. Det skaper håp om at noen vil bidra i det store puslespillet med å finne årsakene til det forskere nylig har omtalt som «en pågående folkehelsekrise av historiske dimensjoner». På den måten har vi en mulighet til å forebygge framtidige dødsfall innen en rekke sykdomskategorier, inkludert kreft.
Deler Kreftforeningens bekymringer
Selv om den sørkoreanske studien ikke kan påvise en årsakssammenheng, burde funnene i seg selv være et grunnlag for flere bidrag som kan undersøke koronavaksinens mulige effekt på forekomsten av kreft nærmere, noe uavhengige forskere uten konfliktinteresser og finansielle bindinger nå gjør. De metodiske tilnærmingene har ikke samme svakhet som i studiene nevnt over, og fra disse aktørene kan jeg love Kreftforeningen at deres bekymringer blir tatt på høyeste alvor.
Som Joseph Göbbels sa: Har du ingenting å skjule har du heller ingenting å frykte. Alle som satt i en posisjon med makt i 2020 har noe å skjule, og de er livredde for konsekvensene av at det de vet blir allmen kunskap.
For to år siden så jeg en dødsannonse til en dame jeg visste hvem var. I den stod hennes tre barns navn oppført med kors bak. De var alle tre yngre enn meg. Jeg fortalte dette til en lege, som umiddelbart svarte "De kan ha omkommet i samme bilkolisjon.", fordi hun visste hvor jeg ville hen. Da sa jeg, "Ja, det kunne de ha gjort, men jeg har sett alle de tre dødsannonsene, og de døde med ett års mellomrom." Da skiftet hun tema.
Norske leger har også lært gaslighting.
«Ingen» gjorde jobben sin som nasjonens voktere og folkets tjenere i 2020 da demokratiet ble satt til side og landet stengte ned og ble satt i krigsmodus mot en «fiktiv», usynlig og ukjent fiende.
Det uinformerte og skrekkslagne folket reagerte momentant på trusselen og gjorde nøyaktig som de «føydale» folkevalgte befalte, holdt kjeft og adlød.
Dette sekteriske helvetet med lydighetsbind, 2 meters avstand, hjemmekontor, håndsprit og hilsing med knyttet neve eller albue nådde sitt crescendo med vaksinering og ekstrem sosial, offentlig og politisk påtrykk.
I 2026 planlegges allerede en ny runde som en forberedelse og styrking av folkets ufravikelige lojalitet til nasjonens kamp mot bolsjevikene i øst.
Monsteret i øst er den folkevalgte russiske presidenten, Vladimir Putin, og den usynlige døden i hendene dine er corona-viruset som omtales som et forkjølelses-virus i leksikon fra 1980-tallet.
Begge demonisk definert som en eksistensiell trussel mot nasjon og folkehelse til tross for at virkeligheten i realiteten er stikk motsatt.
I tillegg har vi nok en fiktiv fiende fra klimakrisa eller klimaendringene som har potensiale til å skape et klima-Armageddon for hele menneskeheten. I stedet har vi fått et klima-helvete i form av «netzero»/klimaavtalen, klimaavgifter, vindturbiner, solcellepanel, bølgekraft og andre energikilder som har potensiale til å ødelegge landets urørte og vakre natur, økonomi og livsgrunnlag.
De tre oppkonstruerte eksistensielle truslene er klima, pandemi og Russland som en hel nasjon paralysert kneler i frykt for.
Hva er poenget med å varsle, si imot og si ifra når «ingen» verken hører eller lytter?