Klimaendringer har neppe ført til store helseproblemer

Først publisert hos Subjekt.

Stadig oftere kobler leger helseproblemer til klimaendringer. Ikke alltid på solid grunnlag, skriver professor Jarle Aarstad.

Tidsskriftet for den norske Legeforeningen, vårt fremste medisinske fagorgan, har i ulike innlegg argumentert for at klimaendringer påvirker helsen. De kan for eksempel føre til allergi, matusikkerhet, angst hos unge, samt dødsfall grunnet hetebølger, tropiske sykdommer og naturkatastrofer. Få betviler at dagens klima er varmere enn ved utgangen av den lille istid rundt 1850, men har helseeffektene vært entydig negative? Nei, mener jeg, i lys av empiri som sågar indikerer positive effekter.

Først matusikkerhet. Jeg skal ikke underslå at klimaendringer har påvirket matproduksjonen, men siden den i 2022 var 56 prosent høyere enn i 2000 ser jeg ingen tegn på en global ernæringskrise. Utbredelsen av den tropiske sykdommen malaria har motsvarende vært nær konstant siden 1990, tross økt befolkning. Det indikerer også begrenset klimarelatert påvirkning. Angst hos unge kan være resultat av samfunnsmessig påvirkning hvor en vurdering av dens rasjonalitet hører hjemme i en annen debatt. Økt allergi er ikke urimelig å anta, men litteraturen indikerer en mulig, ikke statistisk påvist, sammenheng.

Siden matproduksjonen i 2022 var 56 prosent høyere enn i 2000 ser jeg ingen tegn på en global ernæringskrise.

Mer alvorlig enn allergi er dødsfall relatert til naturkatastrofer og heteslag. Dødsfall relatert til naturkatastrofer, tross befolkningsøkning, har imidlertid gått ned fra 1900 til 1980 og videre vært konstant frem til i dag. I Europa tar heteslag omtrent en tiendedel så mange liv som kulde, og i India tar ekstrem kulde nesten dobbelt så mange liv som ekstrem hete, mens moderat kulde tar ni ganger så mange liv som moderat hete. Motsvarende hevder riktignok Ballester, Quijal-Zamorano at hetebølger forårsaket 62.000 dødsfall i Europa sommeren 2022, men forklaringen er lite sannsynlig. For det første: hvis hetebølgene var en sterk årsak til dødsfall, kunne en forvente at eldre og sosialt utsatte var overrepresenterte, men tall fra England, hvor de angivelig forårsaket cirka 2.900 dødsfall, viser ikke dette. For det andre hadde Island blant Europas høyeste overdødelighetsrater den sommeren, noe som neppe kan tilskrives hetebølger. For det tredje hadde flere land på den sørlige halvkule også betydelig overdødelighet i samme periode. For det fjerde: til tross for at påfølgende vinter i Europa var unormalt mild, var den sesongjusterte overdødeligheten da høyere enn om sommeren.

Dødsfall relatert til naturkatastrofer, tross befolkningsøkning, har gått ned fra 1900 til 1980 og videre vært konstant frem til i dag. I Europa tar heteslag omtrent en tiendedel så mange liv som kulde.

Oppsummert mener jeg at klimaendringer kan ha medført moderate eller ingen helseproblemer, og i motsatt fall kan det være argumenter for positive utfall som økt matproduksjon og færre kulderelaterte dødsfall. Men hva med framskrivinger av klimamodeller som hevder at store utfordringer ligger rundt neste sving? Som en respons vil jeg si at observerbare empiriske data må tillegges overordnet vekt. Framskrivinger, som beror på usikre, komplekse og til dels ukjente forutsetninger, må tillegges betydelig skepsis og i beste fall benyttes som hypoteser, ikke empirisk kunnskap om usikre framtidige hendelser. De som har lest historien, vet også at framskrivinger på flere fagområder, inkludert klimavitenskap, ikke alltid har vært spesielt treffsikre.