Kan betydelig overdødelighet blant barn og unge tilskrives en periode-, alders- eller kohorteffekt?

Svaret kan ha dramatiske konsekvenser

Om overdødeligheten tilskrives en kohorteffekt er det alvorlig. Svært alvorlig.

Norge har siden 2021 hatt betydelig overdødelighet. Siden den per i dag har rammet innen et begrenset tidsrom, kan overdødeligheten tilskrives en såkalt periodeeffekt. At den i 2023 spesielt rammet barn og unge kan videre tilskrives en såkalt alderseffekt, dvs. at ulike aldersgrupper ble rammet ulikt. For det tredje kan overdødeligheten tilskrives en såkalt kohorteffekt som betyr vedvarende endringer i bestemte generasjoner, dvs. at endringer vil vedvare hos de som er barn og unge i dag.

Uansett type effekt er overdødeligheten alvorlig, spesielt siden den i 2023 blant barn og unge, 1-39 år, var høy. (Tall i tabellen nedenfor er utregnet fra observerte og forventede alders- og befolkningsjusterte dødsrater i aldersgruppen 1-39 år hvor stjerner markerer signifikante avvik med 95 prosent konfidensintervall. Observerte og forventede alders- og befolkningsjusterte dødsrater som beregningsgrunnlag er hentet fra FHI, s. 59.)

Midt i alvoret er imidlertid overdødelighet som tilskrives en periodeeffekt minst urovekkende siden vi da kan forvente normaldødelighet følgende år. Mer urovekkende er en alderseffekt siden vi da også i følgende år kan forvente høy overdødelighet blant barn og unge, men en kohorteffekt burde bekymre mest, og jeg forklarer hvorfor.

Figuren nedenfor viser 2019 dødsfall blant kvinner og menn i Norge for ulike aldre, hvor tall er fra SSB. Ikke overraskende døde langt færre unge enn eldre. En totaloverdødelighet i 2023 på 41,3% og 59,6% for sykdommer i aldergruppen 1-39 år vil derfor knapt registreres på totalstatistikken om en summerer dødelighet i alle aldersgruppene.

Skulle det imidlertid vise seg at overdødelighetsbildet kan tilskrives en kohorteffekt, vil det bety at de høye tallene blant de som i 2023 var mellom ett og 39 år kommer til å vedvare. Dvs. at f.eks. i 2063, når det aktuelle alderskohortet er mellom 41 og 79 år, vil en totaloverdødelighet på 41,3% og overdødelighet av sykdommer på 59,6% da ha dramatisk effekt på totaldødeligheten. Særlig vil det være merkbart blant de eldste i alderskohortet, og om vi beveger oss enda noen tiår fram i tid vil det da også i samme grad være merkbart blant de som i dag er yngst i alderskohortet.

Akkurat hvordan de mekanismene jeg har skissert over kommer til å utarte seg, vet enda ingen. Det kan tenkes at det kommer til å være elementer både av periode-, alders- eller kohorteffekter.

Dessuten vil høy overdødelighet i en gitt aldersgruppe i 2023 redusere dødelighet i påfølgende år, særlig hvis komorbide i størst grad opprinnelig ble rammet. Imidlertid vil selv et moderat innslag av en kohorteffekt kunne ha dramatiske konsekvenser for dødelighet i den norske befolkningen på sikt. Tilsvarende vil den ha dramatiske konsekvenser for et samfunns sosial- og helsevesen som skal, eller i det minste bør, kunne håndtere de belastninger som dette kan medføre. Er noen forberedt?