Jeg kan berolige Bjørnaas: Et varmere klima siden den lille istid har neppe gitt dårligere helse
Kommentar først publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening.
Bjørnaas skriver i en kronikk at «ekstremvær, hetebølger og pandemi viser oss at klimaendringer har konsekvenser for folkehelsen.» At ekstremvær, hetebølger og pandemier kan ha negative helsemessige konsekvenser skal jeg ikke underslå, men dødsfall på grunn av naturkatastrofer gikk ned fra 1900 til 1980, og har siden vært konstant. Kulde tar langt flere liv enn hete, og at hetebølger sommeren 2022 angivelig tok 62000 liv i Europa kan tilbakevises.
Jeg finner ikke at nyere pandemier, som covid-19 og svineinfluensaen, er relatert til klimaendringer, og forekomsten av malaria var nær uendret fra 1990, tross økt befolkning. Fra 2000 til 2022 økte verdens matproduksjon med 56%, tross nedstengninger under covid-19 og krig i Ukrania, et av verdens kornkamre, som heller ikke indikerer en negativ effekt av klimaendringer.
I fjor sommer kunne vi lese i The New York Times at lavtliggende tropiske øynasjoner ble forventet å være tidlige ofre for stigende havnivå. Men forskning viser noe annet: Mange øyer er stabile. Noen har til og med vokst.
Fornuftig ressursforvaltning er hensiktsmessig, så der er jeg, om ikke nødvendigvis på detaljnivå når det gjelder medisinsk beredskap, prinsipielt enig med kronikkforfatteren. Imidlertid mener jeg Bjørnaas tar feil når hun hevder at klimaendringer, det vil si økte temperaturer siden den lille istid, uavhengig av årsak, har gitt dårligere helse.