Hvordan navigere i klimatåka

Skal vi navigere i klimatåka er det tre viktige spørsmål å forholde seg til og som må ses i sammenheng. Disse er: (1) Har globale temperaturer økt de siste ca. 175 år, (2) hvis ja, er økningen helt eller delvis menneskeskapt og (3) er den farlig for helse og samfunn?

Det første spørsmålet er enklest å svare på. Ja, globale temperaturer har økt, men er endringen helt eller delvis menneskeskapt? Personlig har jeg vanskelig for å tro at den er helt menneskeskapt, og grunnen er at klimaet fram til ca. 1850 i flere hundre år var uvanlig kaldt, omtalt som den lille istid. At temperaturer stiger etter en slik periode er ikke uventet hvis en antar en langsiktig konstant trend med naturlige variasjoner.

Men hvis ikke helt, kan temperaturøkninger da være delvis menneskeskapte? Tja, jeg kan ikke utelukke det, men det beste jeg kjenner til av empiri taler i disfavør av den hypotesen. Jeg snakker da om et SSB-notat forfattet av John K. Dagsvik og Sigmund H. Moen – en oppdatering av deres studie i det prestisjetunge tidsskriftet Journal of the Royal Statistical Society – hvor de tok bort støy om mulige årsaker til klimaendringer (menneskeskapte eller ikke) og kun studerte om temperaturøkninger kunne forklares som naturlige variasjoner. Data ble hentet fra 96 værstasjoner fra 32 land, hvor tidsseriene var lange med få manglende observasjoner. Dagsvik og Moen brukte det som på fagspråket kalles ARFIMA-modellering (som ikke må forveksles med ARIMA-modellering), autoregressive fractional integrative moving average, hvor en kan studere om langsiktige temperaturøkninger er naturlige variasjoner eller ikke. Konklusjonen var at «the effect of man-made CO2 emissions does not appear to be strong enough to cause systematic changes in the temperature fluctuations during the last 200 years.» Mao., langsiktige temperaturøkninger kan i de aller fleste tilfellene forklares som naturlige langsiktige variasjoner.

Kanskje som forventet lot ikke kritikken vente på seg, og en av de som etter min mening gikk hardest ut var Rasmus Benestad ved MET med uttalelsen om at «Det er lurt å være ydmyk når man beveger seg inn i et ukjent fagfelt … spesielt fordi saken dreier seg om et diskusjonsnotat.» For å ta det siste først, som jeg påpekte over er dette langt mer enn et diskusjonsnotat; en studie opprinnelig publisert i et svært anerkjent tidsskrift. Når det gjelder å bevege seg inn i et nytt fagfelt tyder alt på at Dagsvik og Moen vet hva de snakker om. Men vet Benestad hva han snakker om? Hvor mye vet han om autoregressive fraksjonell differensiering med bevegelig gjennomsnitt, hvis han i det hele tatt har hørt om det og forstår noe som helst av det? Og har Benestad eller andre påpekt at Dagsvik og Moen har regnet feil? Ikke hva jeg har hørt, sannsynligvis fordi de ikke har forutsetninger for å si noe som helst om det. Det hadde derfor vært fint om Benestad og hans likesinnede – det finnes kanskje flere hundre bare i Norge som kaller seg klimaforskere med gode skattefinansierte jobber og -prosjektmidler – hadde kommet to uavhengige forskere med liten eller ingen finansiering i møte på en konstruktiv, kanskje til og med ydmyk måte. Men nei.

Så til det siste spørsmålet: Er klimaendringer, fortrinnsvis temperaturøkninger, menneskeskapte eller ei, en fare for menneskeheten? Nei, dette har jeg tilbakevist i flere innlegg før. At hetebølgen sommeren 2022 tok mange liv i Europa, har jeg også tilbakevist. Når det gjelder framtidsscenarier, hvor en framskriver både det ene og det andre om morgendagens klima med ditto katastrofer, så kan den type aktiviteter ikke karakteriseres som annet enn spådomskunster, i beste fall pseudoforskning.