Hvor mange bossmenn er kvinner?

Ved Høgskulen på Vestlandet, min arbeidsplass, pågår nå et prosjekt, finansiert med en million skattekroner, for å «sikre bedre kjønnsbalanse i faglige toppstillinger». Er tilnærmingen at flere kvinner skal bekle toppstillinger, forutsatt at de er best kvalifiserte, støtter jeg tanken bak prosjektet, men stiller spørsmål ved nytten av å bruke en million skattekroner og mange arbeidstimer på det.

Først publisert hos iNyheter.

Åtte av åtte toppledere er kvinner ved Universitet i Bergen

Ved Universitetet i Bergen var gladsaken nylig at med en kvinnelig rektor i spissen er nå også samtlige syv dekaner kvinner. Dyktige er de sikkert, la oss i alle fall håpe det uten at jeg kjenner kvalifikasjonene til noen av dem, men var alle åtte de flinkeste en fikk tak i? Neppe ut ifra grunnleggende sannsynlighetsberegninger.

Politi og forsvar

Ikke bare i akademia, men også i politiet og militæret synes likestilling å være høyt prioritert, dvs. å løfte kvinneandelen. Her er imidlertid kvalifikasjonene for de fleste annerledes enn f.eks. i akademia. Styrke, utholdenhet og adrenalin er kritisk i skarpe situasjoner, noe menn har i langt større grad har enn kvinner, statistisk sett. Men er myke ferdigheter uten betydning? Nei, men her må en ha to tanker i hodet samtidig, noe det israelske forsvaret, hvor det er obligatorisk for kvinner å tjenestegjøre, har mestret på en forbilledlig måte. Ikke som i Norge, hvor kvinner og menn skal være mest mulig like, uten å være det.

Jeg har ikke noe spesielt imot kvinner i arbeidslivet. Mange gjøre en superjobb særlig innen helse, omsorg og oppvekst, men det som forundrer meg er hvorfor det er så stort fokus på å øke andelen i noen typer stillinger, men ikke i andre.

Bossmenn

Hvor mange bossmenn (søppelmenn for østlendinger) er kvinner? Jeg prøvde å gjøre et søk uten å finne konkrete tall, men andelen er meget lav i lys av statistikk fra tilsvarende yrkesgrupper. Bossmennene er som regel på veien før det fleste av oss er i nærheten av å stå opp om morran. En tung og dritten jobb. Hvem har engasjert seg for å øke kvinneandelen blant dem?

Sotra-sambandet

Daglig kjører jeg også forbi det nye Sotra-sambandet hvor mannfolk, nesten alle er det, jobber skift, natt og dag, uavhengig av vær (det hender det regner her vestpå og vi kan til og med ha vinter). Dette er ingeniørkunst i verdensklasse; firefelts motorvei over en lang hengebro med mer, en rekket tuneller og tilførselsveier. Arbeidet pågår mens en samtidig sørger for optimal trafikkflyt på kryss og tvers av dette megaprosjektet som blir bygget for at mange av oss skal komme lettere fram til tullejobbene våre på et eller annet kontor i Bergen eller omegn (mange, men selvsagt ikke alle, har tullejobber). Et prosjekt med høy vanskelighetsgrad og svært komplekst. For meg som knapt greier å skru sammen en Ikea-kommode er det rett og slett imponerende. Ufarlig kan det heller ikke være med høyere heisekraner enn jeg noen gang har sett og store fjell av stein og løsmasse som må flyttes på, ofte i bratte fjellheng, tilsynelatende uten sikring. Ja, det jobber noen kvinner i sånne prosjekter, men de fleste befinner seg på kontorer og som selvsagt er viktig.

Men mannfolka tar de tøffeste takene. Har det vært noe særlig fokus på å få flere kvinnelige heisekranførere, gravemaskinarbeidere, jernbindere, lastebilsjåfører og forskalingsarbeidere? Det kan hende, men etter hva jeg har observert har trøkket på økt kvinneandel vært høyere i akademia, forsvaret og politiet.

Mitt råd er å la mannfolk og kvinner få jobbe med det de vil, kan best og liker best. Jeg kan ikke se at det er nødvendig å bruke skattekroner på å dytte dem i ulike retninger. Videre er mitt råd at de best kvalifiserte ansettes i ulike stillinger, og i fysisk krevende yrker vil dette i overveiende grad være menn.

At kjønnsdiskriminering har forekommet i arbeidslivet? Sikkert, men ser en hen til Universitetet i Bergen tyder lite på at det i særlig grad rammer kvinner i akademia i dag.