Bruk, del, kommenter og korriger gjerne. Det er ikke alt jeg vet eller forstår, jeg kan også ta feil, men la oss aldri slutte å stille spørsmål.
De siste årene har det særlig blant barn i Norge mellom null og ni år vært en kraftig økning i invasive streptokokkinfeksjoner. I 2023 (november 2022 til oktober 2023) var det rapport over 70 tilfeller, fire til fem ganger flere enn årene 2012-2021.
Streptokokkinfeksjoner, forkortet som GAS og forårsaket av bakteriegruppen streptococcus pyogenes, er som regel ganske ufarlige for ellers friske mennesker, og vi kjenner dem gjerne igjen som bl.a. halsbetennelse, ørebetennelse og skarlagensfeber. Noen ganger kan imidlertid streptokokkinfeksjon være alvorlig når bakeriene kommer inn blodsystemet eller muskelstrukturen. Dette omtales som invasiv (invaderende) streptokokkinfeksjon, forkortet som iGAS. Invasiv streptokokkinfeksjon kan i følge britiske helsemyndigheter oppstå «when the person’s ability to fight off the infection is decreased because of chronic illness or an illness that affects the immune system.»
De siste årene har det særlig blant barn i Norge mellom null og ni år vært en kraftig økning i invasive streptokokkinfeksjoner. I 2023 (november 2022 til oktober 2023) var det rapport over 70 tilfeller, fire til fem ganger flere enn årene 2012-2021 (se figur over fra Figur 5 i en FHI-rapport). FHI argumenterer at «forekomsten av infeksjonssykdommer har vært lavere under pandemien, og immunforsvaret har ikke fått trent seg like godt på å bekjempe infeksjoner. Det kan ha ført til lavere spesifikk immunitet i befolkningen mot noen smittestoffer. Denne ‘immunologiske gjelden’ kan komme til uttrykk som økt forekomst av virusinfeksjoner, men sannsynligvis også bakterieinfeksjoner som GAS. Det er i tillegg generelt høyere risiko for alvorlige bakterielle infeksjoner etter en virusinfeksjon som vannkopper eller influensa.»
En kan argumentere at immunforsvaret særlig i 2022 burde ha gode forutsetninger for være «trent» da grunnet høy forekomst det året, og at en i 2023 følgelig kunne forvente færre, ikke flere, antall alvorlige forekomster.
FHI anslår altså «immunologisk gjeld» som en mulig forklaring på økt forekomst av alvorlige streptokokkinfeksjoner hos barn, og jeg kan ikke utelukke det. Imidlertid mener jeg at det handler om noe mer. For det første anslår FHI selv at «immunologisk gjeld» kan være en årsak, dvs. de utelukker ikke andre, og når en observerer en såpass drastisk økning i 2023 mener jeg dette uansett er viktig å komme til bunns i. For det andre bør det påpekes at begrepet «immunologisk gjeld» inntil nylig i liten grad er beskrevet i forskningslitteraturen, og en bør derfor være forsiktig med å henføre det som forklaring på en alvorlig helsetilstand. For det tredje kan jeg ikke se at det før den drastiske økningen fra 2022 var spesielt lav forekomst av alvorlige streptokokkinfeksjoner som kunne antyde at barns immunforsvar ikke var tilstrekkelig «trent», for å bruke FHIs terminologi. Med dette utgangspunktet kan en i motsatt fall argumentere at immunforsvaret særlig i 2022 burde ha gode forutsetninger for være «trent» da grunnet høy forekomst det året, og at en i 2023 følgelig kunne forvente færre, ikke flere, antall alvorlige forekomster.
I økonomiens verden forventer en at gjeld betjenes. Hvis det er vanskelig, ender låntager opp som gjeldsslave hvor situasjon forverres. Benytter vi denne analogien på barn med mulig permanent svekket immunforsvar, handler det ikke lenger bare om noen som har «immunologisk gjeld», men har blitt «immunologiske gjeldsslaver». La oss håpe det er feil.
Tall fra FHI (Figur 1), rapportert under, viser at økningen av alvorlige streptokokkinfeksjoner har vært størst i aldersgruppen ett til fire år og mer moderat for de mellom fem og ni (det har også vært en økning hos barn under ett år, men her er det få observasjoner). Hvis forklaringen er noe mer enn «immunologisk gjeld», hva er den da? Tilfeldige variasjoner? Kanskje, men sannsynligvis ikke siden økningen i 2023 var såpass drastisk. Derfor kan barns «ability to fight off the infection» være svekket av forhold vi ikke vet med sikkerhet. Hvilke vil jeg ikke spekulere i her, men FHIs tall indikerer et varig, kanskje tiltagende svekket, immunforsvar. I økonomiens verden forventer en at gjeld betjenes. Hvis det er vanskelig, ender låntager opp som gjeldsslave hvor situasjon forverres. Benytter vi denne analogien på barn med mulig permanent svekket immunforsvar, handler det ikke lenger bare om noen som har «immunologisk gjeld», men har blitt «immunologiske gjeldsslaver». La oss håpe det er feil.
Tankevekkende og skremmende 👍