Å fjerndiagnostisere Trump som «psykopat og narsissist» er ikke «brudd på etiske regler for leger»

Birgit Haugen og undertegnede klaget uavhengig av hverandre inn psykiaterne Ulrik Fredrik Malts og Sigmund Karteruds til Rådet for legeetikk pga. uttalelser hvor de bl.a. omtalte USAs president, Donald J. Trump «som en psykopat og narsissist, med en farlig kombinasjon av selvopptatthet og mangel på moralsk kompass». Jeg har tidligere omtalt saken her.

«Rådet for legeetikk vedtok på møte 27.8.2025 at det ikke foreligger brudd på etiske regler for leger kapittel I § 11.»

Dere kan lese hele svarbrevet nedenfor.

Rådet for legeetikk

Dato: 23-10-2025

Rådet for legeetikk [har] mottatt klage fra henholdsvis Birgit Haugen og Jarle Aarstad på Ulrik Fredrik Malts og Sigmund Karteruds uttalelser i media om Donald Trump.

Rådet for legeetikk vedtok på møte 7.5.2025 å ta sakene til behandling etter etiske regler for leger kapittel I § 11. Klagerne har i tillegg til etiske regler vist til såkalte Goldwater Rule, men det er etiske regler for leger som vurderes av Rådet for legeetikk.

Rådet for legeetikk diskuterte saken på møtet 27.8.2025. Det følger av etiske regler for leger kapittel I § 11 at en lege bør etter sine forutsetninger medvirke til at allmenheten og myndigheter får saklig informasjon om medisinske spørsmål. En lege som avgir uttalelse om medisinske spørsmål til media, bør sikre seg adgang til å kontrollere hvordan uttalelsen blir offentliggjort.

Klagesakene reiser problemstillingen om i hvilken grad leger kan omtale enkeltpersoners helse i mediene, her en statsleder. Det er en viktig og krevende problemstilling. Både klagerne og de innklagede ha redegjort grundig og godt for sitt syn, og hvilke momenter de vektlegger.

Rådet for legeetikk viser til at leger bør bruke ytringsfriheten sin og deltar i samfunnsdebatten. En lege bør samtidig være aktsom når vedkommende uttaler seg som fagperson om enkeltpersoners helse. Tidligere medlem i Rådet for legeetikk, Karsten Hytten, skrev om såkalt fjerndiagnostisering i Tidsskriftet i 2017. Vi vedlegger artikkelen, og viser til konklusjonen:

Det er viktig at leger bruker sin ytringsfrihet og deltar i samfunnsdebatten, blant annet fordi legerollen gir unik innsikt i menneskers livsvilkår. Når enkeltmenneskers helse omtales i offentligheten kreves imidlertid høy etisk bevissthet hos legen. Det er en glidende overgang fra å beskrive personlighetstrekk hos en person til å stille en eksplisitt klinisk diagnose, og leger har i offentlige diskusjoner mer eller mindre solide kilder å basere slike vurderinger på.

Som hovedregel skal ikke leger diagnostisere andre mennesker når de ikke opptrer som behandlende lege for dem, eller er oppnevnt som sakkyndige med mandat til å diagnostisere. Etiske regler for leger gir gode føringer på hvordan leger bør opptre i offentlige diskusjoner om enkeltmenneskers helse. Samtidig illustrerer Scharffenberg-saken at etiske regler skal anvendes med skjønn og snarere invitere til aktiv refleksjon, heller enn å brukes som absolutte rettesnorer.

Rådet for legeetikk vedtok på møte 27.8.2025 at det ikke foreligger brudd på etiske regler for leger kapittel I § 11.

Med vennlig hilsen Rådet for legeetikk

Svein Aarseth leder (inntil 1.9)

Synne Rahm jurist/sekretær