20 millioner liv spart pga. koronavaksinasjon er usannsynlig – la det ikke bli en vandrehistorie

Med henvisning til en Lancet-studie hevder Forskning.no at koronavaksinen i 2021 sparte inntil 20 millioner liv, men tallet er usannsynlig.

Tidligere publisert på Substack, men reposter pga. mange nye lesere. Denne versjonen er noe forkortet og oppdatert.

Studien Forskning.no henviser til – bl.a. finansiert av Bill & Melinda Gates Foundation – har fått mye oppmerksomhet, men det alene betyr ikke at den er mer pålitelig enn forutsetningene all forskning bygger på; metode og datakvalitet. Før jeg kommenterer dette, påpeker jeg studiens hovedfunn som alene burde fått alarmklokkene til å ringe. Forfatterne hevder at 15 til 20 million liv ble spart pga. vaksinasjon i 2021. Året før, i 2020 – med en overdødelighet på ca. 5 millioner – hadde vi imidlertid ingen vaksine. Hvis vi da antar at 15 til 20 millioner liv ble spart pga. vaksinasjon i 2021 blir det usannsynlig å anta at færre enn 5 millioner liv ville blitt spart i 2020 om en hadde vaksine, dvs. en underdødelighet.

I 2021 var overdødeligheten ca. 10-11 millioner, og hvis vi fortsatt antar at 15 til 20 millioner liv ble spart pga. vaksinasjon ville overdødeligheten uten vaksinasjon det året blitt 25 til 30 millioner, dvs. en fem- til seksdobling fra året før som også er urimelig. Skulle det derimot være tilfellet at overdødeligheten steg fra 5 millioner i 2020 til mellom 25 og 30 millioner i 2021 uten vaksine ville det bety en ekstrem akselerasjon i estimatet fra tidspunktet vaksinasjonsprogrammet begynte. Det er det imidlertid vanskelig å finne holdepunkt for siden vi før vaksinasjon ikke observerer noen sterkt økende kumulativ trend verken i overdødelighet eller kovidassosierte dødsfall. Med historien som beste guide er det derfor lite sannsynlig å anta en sterkt økende trend fra 2021 i fravær av vaksinasjon.    

Hva er da grunnen til studiens tvilsomme funn? Først metoden, som er kontrafaktisk. Det betyr at en på bakgrunn av faktisk dødelighet og varierende vaksinasjonsgrad i ulike land har estimert hva dødeligheten hadde vært uten vaksinasjon. I seg selv er dette krevende siden forskerne ikke har annen kontrollgruppe enn den hypotetisk rekonstruerte uten vaksine. Jeg påstår ikke at slike studier er useriøse, men de må tillegges sunn skepsis. Det jeg imidlertid finner mest problematisk er datakvaliteten hvor studien antar hvordan ulike vaksinasjonstyper har beskyttet mot infeksjon og sykdom (Tabell 1, s. 11 i artikkelens vedlegg). Da Pfizer som markedsleder fikk spørsmål om vaksinen «[was] tested on stopping the transmission of the virus before it entered the market?», svarte Janine Small under ed: «Regarding the question around, um, did we know about stopping the immunisation before it entered the market? No, heh». I dag vet vi også at vaksinen i beste fall har hatt en midlertidig beskyttelse mot død, og hvor effekten kan ha vært motsatt.

På bakgrunn av et usannsynlig estimat med inntil 20 millioner liv spart, vaksinens ikke utprøvde beskyttelse mot infeksjon samt tvilsomme beskyttelse mot død, er det derfor betimelig å stille spørsmål ved Lancet-studiens konklusjon. Like fullt har jeg ikke fått med meg at Forskning.no i ettertid har moderert uttalelsen om at «mRNA-teknologien har fungert ekstremt godt». Med over 1600 siteringer er det også mye som tyder på at funnene fra Lancet-studien er formidlet i den akademiske litteraturen. Hvis så er tilfelle handler ikke dette lenger om sunn forskningsformidling, men spredning av en vandrehistorie.